Kategoriarkiv: Ukategorisert

Lavkarbo kakao

Nå er høsten liksom her – og som vanlig plasker det store mengder fukt i bakken her i Bergen. Da melder behovet seg for innekos med levende lys og kakao. Her kommer en oppskrift i lavkarbostil  🙂

Til en stor kopp:

2 ts kakaopulver – helt vanlig fra Freia feks

2 dl vann

2 dl fløte

2 ts tagatesse

litt chilipulver hvis du liker det

Ha vann, kakao og tagatesse i en gryte og kok opp. Ha i fløte og varm til ønsket tempratur. Smak til med chili.

Server gjerne med krem (pisket med tagatesse) og pynt med raspet sukkerfri sjokolade 🙂

 

KOTELETTER MED SOPP

Jeg digger raske, sunne, rene middager laget fra bunnen. Det er mange som tror at det er vanskelig å få til i en travel hverdag – men jeg LOVER at det er det ikke 🙂 Du trenger bare planlegge og forberede litt så går middagstillaging etter jobb som en lek.  Jeg lever sånn ca lavkarbo men resten av familien gjør ikke det. Derfor blir middagene her på bloggen lavkarbomiddager men med tips for hvordan de som trenger karbo (barn for eksempel) kan spise det samme som meg men med litt ekstra tilbehør 🙂

I dag er middagstipset mitt beregnet for en person – du bare ganger opp maten med antall mennesker du har tenkt å lage middag til. Alt som skal kuttes kutter jeg dagen før og har i skåler med lokk.

Dersom noen skal ha poteter til – skreller du dem dagen før og har dem i vann til du skal koke dem dagen etter 🙂

 

TIL EN PERSON TRENGER DU:

2 medium store svinekoteletter

4 store sjampinjong

4 små minitomater (kjøpes i løsvekt i flere butikker for tiden) – delt i 2

1/2 kinesisk hvitløk – hakket

1/4 gul løk – hakket

smør til steking

 

Sett stekeovnen på 22o grader over/undervarme. Stek sopp, løk og hvitløk i litt smør og ha blandingen over i en ildfast form. Salte og pepre. Legg på tomatene

Stek kotelettene på høy varme i ca 2 mintter på hver side. Legg dem over soppen. Sett det hele inn i ovnen. Stekes i 5 minutter. Server sammen med stekeskyen som kommer i formen 🙂

Dette er lavkarbovarianten. Er det noen som skal spise sammen med deg som ikke er på lavkarbo – så koker du bare noen poteter til dem 🙂 ENJOY 🙂

 

Selvfisket kveite i form servert med sandefjordsmør

Jeg bor på en hytte helt ytterst i havgapet i Øygarden kommune. Det er langt ute og lenger enn det. En dag i påsken var vi ute i båt for første gang i år. Er sånn passelig glad i å fiske – og akkurat det å FÅ fisk passet meg veldig dårlig. Fanget fisk må drepes, sløyes og fileteres. Småfisk blir til fiskekaker og større fisk til noe annet. Hadde akkurat denne dagen lyst til å spise vafler med krem og syltetøy og drikke kakao med chili som jeg hadde med i picknik-kurven min – hadde ikke lyst til å styre på med fisk vaffal.

Været var nydelig og solen varmet. Jeg lot snøret duppe i sjøen og prøvde å mentalisere at fisk ikke så sluken min. PLUTSELIG satt sluken fast i bunn. Jeg bannet og var sur. Båten ble kjørt fram og tilbake i håp om at sluken skulle løsne – DET GJORDE DEN IKKE!

Merkelig nok kunne jeg etter hvert begynne å dra opp. Antok at jeg dro opp en hel tareskog eller en undersjøisk høyspentledning eller nokke. Fakta var i alle fall at sakte men sikker fikk jeg dradd opp det jeg hadde hektet meg i. OG DER!!! HELT UT AV SVARTE VANNET – EN SVÆÆÆÆR FISK!!! Jeg hadde mirakuløst fisket en kveite på rundt 13 kg! Uten klepp eller hov startet prosjektet med å få fisken opp i båten. Typen fikk hektet fingrene inn i gjellene og dradd den inn 🙂

Plutselig var jeg ikke så sur likevel <3 En nabobåt kom til og med tøffene bort til oss – svært så imponert og lurte på om jeg hadde Vipps 🙂 Nei Kveiten min får du aldri 😉

Rimelig stolt amatørfisker med fiskeselfie :). Ante ikke hvordan gjøre noenting som helst med denne fisken – så YouTube ble redningen.

Kveite har ikke fiskeskjell som andre fisk – i stedet er skinnet slimete og vanskelig å holde. Brukte en del tørkepapir og noen rene vaskeduker å holde med. Det var fantastisk enkelt å filetere fisken – skinnet var vanskeligere men det gikk egentlig greit det også. Småbiter som ikke ble skikkelige porsjonsstykker ble til luksusfiskekaker sammen med torskene vi fikk (typen fikk ikke mindre enn 2 stk 4kg-torsker og en liten sei 🙂

 

DETTE TRENGER DU TIL KVEITEMIDDAG:

200 g Kveite per person (mine er uten skinn og bein), Salt og pepper, olivenolje

Stekes ved 175 grader i 12-15 minutter (viktig å følge med siden kveite har en tendes til å bli tørr. Min far syns det er best å trekke kveiten i saltet vann; kok opp vannet (1/2 dl salt per liter vann) og legg i kveiten. La stå og trekke (IKKE koke) i 10 minutter.

 

SANDEFJORDSMØR (til 2 personer)

100 g godt smør i terninger

1 dl fløte

1 ss frisk hakket kruspersille

1/2 ss sitronsaft

salt og pepper

Kok opp fløten og la den koke inn til ca halvparten. Ta pannen av platen og rør inn smør i terninger. Ha i persille og smak til med sitron, salt og pepper. Sausen kan nå varmes opp men må absolutt ikke koke – da skiller den seg

 

LAVKARBO:

Server herligheten med dampet brokkoli og sellerirotpurè (kok sellerirot mør i terninger, hell av vannet, ha i smør og creme fraise og mos sammen. Smak til med salt og pepper)

IKKE-LAVKARBO

Server med gulrot, brokkoli og poteter 🙂

«Snille-Cesilie» søker plass å være <3

nakne meg«Helt naken» – usminket – nettopp stått opp….dette er meg!

Mitt første minne som egentlig ikke er et minne men mer en hendelse som er blitt fortalt, som finnes i en journal, som finnes på et polaroidbilde, som jeg av en eller annen grunn har minner om likevel! Jeg har laget meg et bilde der jeg sitter i vann for å kjøles ned – og at jeg kan se plast som er smeltet inn i låret mitt. Mest sannsynlig er dette falske minner – men på låret mitt har jeg synlig bevis for resten av mitt liv!

Jeg er knapt et år- klarer akkurat å reise meg til alt mulig…plukker sannsynligvis på alt jeg kommer og over. Jeg kan ikke stå eller gå uten at noen holder meg i hendene.

Mamma har laget kaffe på kjøkkenet og tar med seg termokannen inn i stuen. I stuen sitter jeg og holder på med mitt på gulvet. Pludrer kanskje for meg selv og er så lykkelig som bare et barn kan være <3.

Mamma fortalte senere, da jeg var blitt eldre, hva som deretter skjedde. Hun fortalte det alltid med drama i stemmen og nesten med en viss stolthet om tragedien som rammet! Mamma hadde glemt lokket til termokannen på kjøkkenet. Mamma setter ifra seg termokannen (uten lokk) på stuebordet. Mamma går ut igjen på kjøkkenet for å hente lokket. Mamma kommer inn igjen på stuen! Mamma oppdager at lille meg hadde reist seg opp etter stuebordet, fått tak i termokannen og helt alt det varme innholdet over meg! Det ble uker på sykehus med tredjegrads forbrenning på begge beina. Det eneste jeg har igjen av arr er et merke på venstre lår der plastbuksen som holdt bleien på plass hadde smeltet inn!

Denne historien fikk jeg høre hele livet – denne historien trodde alle på – denne historien trodde sykehus og lege på!

Ingen syns det var rart at et lite barn som knapt kan se over stuebordet – klarer å helle varm kaffe over begge beina – og ikke får kaffe på overkroppen!

Senere – da jeg som voksen oppdager at mamma faktisk likte at vi barna var syke skjønte jeg at det var noe med historien som ikke stemte. Mamma likte å overnatte med oss på sykehus – og vi var ofte innlagt av forskjellige grunner. Jeg kan den dag i dag ikke huske en eneste gang jeg faktisk hadde ordentlig vondt noen som  helst sted men på sykehuset fikk vi all den omsorgen og oppmerksomheten et barn trenger! Hadde livet mitt vært annerledes dersom barnevernet allerede den gang hadde forstått at mamma mest sannsynlig hadde helt kaffe over beina mine med vilje?

Dette er starten på livet mitt – dette er sånn livet mitt fortsetter å være. Omsorgspersoner som burde vist meg uforbeholden omsorg men som svikter meg – dette forsetter da jeg velger å bryte med mammaen min og flytter sammen med kjæresten min. Dette fortsetter helt til jeg slutter å omgåes med falske omsorgspersoner og begynner å omringe meg med omsorgspersoner som faktisk viser meg den omsorgen jeg fortjener <3. I dag er det slutt med falske mennesker i livet mitt – og akkurat i dag blir jeg deprimert???? WTF?

I går gikk jeg til psykolog for første gang i mitt liv! Hun spurte hva jeg trengte hjelp til – og jeg ramset opp hele livet mitt i et rasende tempo! Psykologen stoppet meg og sa; «Jøss! Du sier alle disse tingene i en og samme setning som om det ikke er noenting. Samtidig så tenker jeg at hver og en av disse tingene enkeltvis kan knekke et menneske.»

Da begynte jeg å gråte. Bedyret at jeg var over alt dette – at jeg hadde jobbet meg gjennom alle disse hendelsene og lagt dem bak meg. Psykologen sa at det ikke var umulig – men at man faktisk kan legge ting bak seg, tilgi, bli ferdig….og fortsatt ha det tøft. Psykologens førsteinntrykk av meg var at jeg hadde kontroll på alt – men at jeg ikke hadde bearbeidet mine egne følelser.  «Snille-Cesilie» har ikke satt av plass til seg selv i livet til «Flinke-Cesilie».

DET HAR HUN JAGGU MED RETT I!

Så da er jeg i gang altså…bearbeide…finne plass….finne meg…skrive som terapi.  Jeg ønsker å forstå hvorfor jeg er meg – og jeg ønsker egentlig å dele det med verden. Jeg er ennå ikke sikker på om jeg skal gjøre det i blogg – eller om jeg skal skrive en bok.

Dette er et «prøveinnlegg» og det blir ikke en vane…dette skal fortsatt være matblogg – så får jeg evt lage en ny blogg der jeg «finner meg selv» ;)…eller skriver en bok

Og bare så det er sagt – i Koranen finner du disse kloke ordene:

Gleden over å tilgi er søtere enn gleden over hevn <3

Kjære mamma

Da har jeg satt opp denne siden til deg for at du skal kunne blogge all den deilige maten som du lager ! Vi gleder oss alle mann til å se på alle de deilige oppskriftene som du legger ut på bloggen din. Vi var alle litt engstelig siden den andre siden din forvant 🙁
Men har troen på at du kommer sterkt tilbake med denne siden, husk å informere at siden ikke er «.com» men «.net» istedenfor.

Lykke til med bloggingen, vi gleder oss til å så hva godt du kommer opp med ! Hilsen fra din sønn!

Hei, verden!

Hei alle sammen 🙂 Ny blogg – nye muligheter sier de som har greie på det 😉  Jeg har byttet fra enkleremathverdag.com til enkleremathverdag.net. Grunnen er at jeg visstnok har byttet domene. Håper jeg skal få til denne bloggen og ikke gi opp sånn som med den forrige – men alt ligger jo til rette for det nå når min kjære sønn har tatt styringen som administrator – og jeg som mamma kan komme med «bestillinger» for hvordan jeg vil at bloggen skal være :).

 

Alle de andre oppskriftene jeg hadde på den forrige bloggen er borte vekk tror jeg – hvis ikke min sønn klarer å grave den fram igjen fra et eller annet sted der de muligens svever oppe i internettet. Ellers skal jeg selvfølgelig gjøre mitt beste med nye deilige oppskrifter – helst enkle og kjappe –  massevis av hverdagsmat.

 

Gleder meg til å høre fra dere 🙂